Jeg fotograferte mye i barndommen, dette er noe jeg plukket opp igjen senere i voksen alder.
I 2010 kjøpte jeg mitt første kamera og siden den gang har interessen og behovet for nytt utstyr økt gradvis.
I begynnelsen hadde jeg ikke noe mål og mening med fotograferingen, i motsetning til de senere år hvor jeg har satt tydelige mål for hva jeg vil oppnå.
I det jeg begynte med bilderedigering åpnet det seg en ny verden for meg, dette var noe jeg trivdes godt med og jeg sidestiller gleden i arbeidet like mye som selve fotograferingen.
Jeg er selvlært på alle områder, det meste har jeg forsket meg frem til gjennom prøving og feiling.
Alle sjangere er av interesse, men det som alltid har fenget meg mest er makro og da spesielt blomster og lignende.
Høsten 2021 ble jeg med i Modum Fotoklubb og siden den gang har kvaliteten på bildene økt med flere nivåer.
Jeg tror mye av grunnen til dette er at det å være omgitt av andre dyktige fotografer har gitt meg stor motivasjon for personlig utvikling, noe som har resultert i høy grad av fotoglede.
2022 var mitt beste foto år til nå, bildene jeg vil vise frem her er fra dette året.
Bilde 1:
Sony A7R3, Sony Zeiss Planar T 50mm F1.4 ZA
1/4000s, F2,2, ISO 80
Min kone hadde besøk av noen slektninger fra Tyskland og vi hadde i denne anledningen planlagt en liten photoshoot.
Valget falt på et lokalt grustak en helgedag, omgivelsene er ganske nøytrale og det står litt forskjellig gammelt anleggsutstyr igjen på området.
Utfordringen var full sol på nær sagt skyfri himmel, dette var ikke optimalt men det var dette tidsrommet som var tilgjengelig uten barn. I stedet for å gjemme oss fra solen valgte vi å forsøke å utnytte den.
Vi beveget oss rundt på tomten og forsøkte mange typer bilder og poseringer, men dette gamle anleggsutstyret fenget interessen vår.
Det jeg likte med det var fargen, kontrasten av den varme rustfargen mot modellens klær og hud passet utrolig bra på en såpass solfylt dag.
Min kone hjalp til med å betrygge modellen og gi henne oppgaver å utføre, modellen hadde også egne ideer som gjorde at jeg kunne konsentrere meg om kamerainnstillinger.
Jeg valgte en står åpning på F2.2 for å sette fokus på forgrunnen, jeg passet på å stå litt unna slik at jeg var sikker på at alt ble skarpt tross såpass stor åpning.
ISO ble satt så lav som mulig og lukkertiden måtte bli høy slik at ikke høylyset skulle brenne ut.
I etterarbeidet som utelukkende har foregått i Adobe Lightroom har bildet blitt klippet til og endret vinkel for å få en nærhet til modellen og ikke la det være noen tvil om hva hovedmotivet er.
Det har blitt foretatt en enkel justering av skygger og høylys for å få fem detaljene.
Kontrast har blitt justert for å fremme høylys ytterligere.
Bildet er fargegradert med gult og oransje inn i mellomtoner/skygger for å fremheve varmen og kontrasten mellom rust og modellen.
Det er lagt inn litt svakt blå i høylys for å balansere varmen noe.
Til slutt er det lagt inn en svak vignette for å lede fokuset inn mot midten.
Det jeg liker med dette bildet er blandingen av eleganse og røffhet, poseringen og vinkelen i kombinasjon med omgivelsene gjør det behagelig å studere.
Bilde 2
Sony A7R3, Sony Zeiss Planar T 50mm F1.4 ZA, Sirkulært Polariseringsfilter
1/2000s, F8.0, ISO 1000
Dette ble tatt på samme dag og sted som bildet ovenfor og av samme grunn hadde vi barnefri en begrenset periode.
Her hadde jeg handlet inn røykgranater til formålet.
Det første vi gjorde var å skru av skiltet foran for å ikke ha noen distraksjon.
Vi tok en del testbilder for å sette innstillingene, finne den rette bakgrunnen og de beste vinklene.
Her ønsket vi en så nøytral bakgrunn som mulig, siden det er bilen og røyken som skal være i fokus.
En utfordring med røykgranater er at røyken er utrolig lett, et lite vindkast så endrer den retning totalt. Et grustak er kanskje ikke det beste med tanke på dette, men siden røykgranater også anses som fyrverkeri ønsket vi ikke å ta noen sjanser i en såpass varm periode på sommeren. Vi hadde også med vernebriller, vann og brannslukkingsapparat for sikkerhetsskyld.
Når vi følte oss klare dro min venn og eier av bilen ut splinten og beveget seg så rundt bilen i stadig bevegelse. På den måten får røyken fordelt seg godt og han selv kommer ikke med i bildet.
Røyken varer kun ett minutt så det gjelder å være fokusert og effektiv.
Jeg valgte en åpning på F8.0 for å sikre at hele bilen og røyken kom i fokus, for å sikre at røyken får tekstur valgte jeg et lukkertid på 1/2000s.
Selv om dette var på høylys dag måtte jeg skru opp ISO til 1000 for å sikre godt eksponerte bilder.
Jeg hadde på et polariserende filter for anledningen, dette fjerner refleksjonene i lakken og vinduene.
Bildet er klippet til for å komme nærmere og vippet litt på siden for bedre komposisjonen, når frontlampen kommer nærmere i denne vinkelen gir det bildet en ekstra dybde og følelsen av bevegelse.
Røyken var i utgangspunktet blå, men jeg endret den til oransje fordi jeg syntes det passet omgivelsene bedre.
Det har blitt gjort mange små lokale justeringer for å fremme detaljer i deler som felger, emblem, grill, lister, lamper osv.
Røyken har også fått en del fokus, noen steder har jeg lagt inn litt skygge for å øke teksturen og kontrasten.
Når man lykkes med bilder man har planlagt gjennomføringen av føles utrolig tilfredsstillende og er mye av årsaken til at jeg liker dette bildet. Det å få en helt normal Volvo V60 til å se ut som en spektakulær og hissig sportsbil er jeg veldig godt fornøyd med.
Bildet 3
Sony A7R3, Sony 90mm F2.8 Macro G OSS
1/400s, F2.8, ISO 1000
Makrofotografi er definitivt den delen av foto som faller meg mest naturlig. Det å kunne se en verden inne i en annen verden er noe jeg finner ufattelig fascinerende.
I løpet av 2022 lærte jeg meg relativt avansert bilderedigering og nye teknikker som åpnet en helt ny verden for meg innen makro.
En av disse er «focus stacking», her tar man mange bilder av samme motiv og flytter fokuspunktet litt for hvert bildet. Målet her er å få hele motivet skarpt og fortsatt ha bakgrunnen myk og kremaktig.
Dybdeskarpheten er en av de store utfordringene med makro fordi man har en 1:1 forstørrelse å kommer veldig nær motivet.
Ofte blir bare en liten del av motivet skarpt og resten blir uklart, noe som også kan være utrolig stilig og ha sin egen kunstneriske effekt.
Jeg liker personlig best å få frem så mange detaljer som mulig, uten at det går på bekostning av noe.
Denne dagen var jeg ute for å kun ta bilder av sopp. Sopp er for øvrig et motiv jeg finner fascinerende.
En levende organisme som er i stadig utvikling. Om man ser en fin sopp bør man ikke vente for å komme tilbake senere, da er sjansen stor for at den kanskje ikke ser lik ut når man kommer tilbake.
I dette tilfellet fanget denne soppen interessen min, måten den en snudd og vridd, akkurat som om den strekker seg mot noe. Jeg vippet ut skjermen for å kunne legge kamera så langt ned mot bakken som mulig.
Utfordringen her blir å holde det stille nok til å ta en serie med bilder, disse skal til slutt legges oppå hverandre, hvis man ikke holder det stille nok vil det ikke passe.
Her gjelder det å finne en god stabil sittestilling og utøve gode pusteøvelser før man trykker på utløserknappen.
Bildet ble tatt med F2.8 åpning som gir veldig liten dybdeskarphet, det er den vanskeligste åpningen å holde stabil. Med stativ ville det blitt enklere, men jeg benytter håndholdt i 99% av tilfellene grunnet fleksibiliteten det gir.
Selv om åpningen er stor, er dette midt i skogen på høsten og det skal ikke mye til før det blir for mørkt. Jeg valgte ISO 1000 for å gi så mye ekstra lys som mulig, men samtidig holde støynivået lavt.
Lukkertiden ble satt til 1/400s for å fange motivet stabilt uten rystelser. Jeg går ofte høyere på lukkertid til dette formålet, spesielt siden vi bor i et land hvor det nær sagt aldri er vindstille, men denne gangen holdt det.
Når jeg kom hjem så jeg til min store glede at jeg hadde truffet bra. Jeg valgte ut 11 av bildene som jeg satte sammen i programmet Helicon Focus, før jeg ferdigstilte det i Adobe Lightroom.
For å underbygge historien jeg så for meg, laget jeg et varmt bilde bestående av gult og oransje. Jeg la deretter på en vignette som strekker seg fra venstre mot høyre, jeg økte lysstyrken i området rundt sopphodet og ut mot høyresiden i bildet. På denne måten ser det ut som om soppen strekker seg mot det varme lyset.
Til slutt fjernet jeg noen barnåler og flekker for å få motivet til å stå bedre ut fra bakgrunnen, uten sjenerende deler som tar fokuset bort.
Jeg liker det meste ved dette bildet, deltajerikdommen, komposisjonen, fargene og historiefortellingen.