top of page

© Fokus på Lars-Kristian Moberget

Bilder er noe som alltid har fascinert meg, helt fra jeg var liten. Følelsen å få fremkalte bilder i posten som jeg selv hadde tatt på ferietur sammen med Bestemor og Bestefar var veldig spennende. Det er vel noe med å kunne skape minner og dokumentere min egen historie selv. Noe jeg er glad for at jeg har gjort da jeg er en stor nostalgiker. Dette gjelder også for musikk. Som godt over snittet musikkinteressert har jeg alltid vært veldig opptatt av album-cover og bilder av band og artister, noe jeg liker å mimre tilbake og se på den dag i dag.


Mitt første digitale kamera fikk jeg da jeg ble pappa for første gang i 2003. Et ganske dårlig videokamera jeg brukte for å ta bilder med. Det ble plutselig veldig mye som skulle dokumenteres så minnekortene gikk varme gang på gang. Min fotointeresse utover det å bare dokumentere begynte vel egentlig for alvor når jeg kjøpte mitt første speilreflekskamera, et Canon EOS 450D og et 50mm objektiv, i 2010 tror jeg det var. Da åpnet det seg en ny verden i det å ta bilder for min del. Jeg begynte å tenke komposisjon og lyssetting, og lekte med blender, lukkertider og brennvidder.


I 2013 ble jeg medlem av Modum fotoklubb hvor jeg møtte mange hyggelige mennesker og fotografer som hadde mye kunnskap og forskjellige kvaliteter. Noe som ga meg masse inspirasjon og hjelp til å bli en bedre fotograf.


Det jeg liker aller best å få til er når bilder jeg tar kan skape en historie for de som ser på og fange øyeblikk som kan få tankene på gli. Derfor er jeg blitt aller mest glad i å ta bilder av mennesker. Det blir for meg noen ekstra lag i bildet. Og det beste jeg vet er når uttrykket er melankolsk, dystert og gjerne trist. Dette gjelder for meg også gjerne når det gjelder film og musikk.


Photoshop er jo noe jeg også liker godt å jobbe i og leke meg i. Når jeg kan ta en idè jeg har hatt, få tak i en modell, og få fanget idèen på et bilde eller en bildeserie jeg er fornøyd med. Det er en av de beste følelsene i verden. Og da er det kun jeg som bestemmer reglene for hvor mye jeg kan leke i Photoshop. Og det første bildet jeg deler med dere er et resultat av nettopp dette:


Psycho piano cowboy

Nikon D3S, 50mm brennvidde, f1.4, 1/1600, ISO 250



Dette er et eksempel på en idè jeg fikk da jeg gjentatte ganger kjørte forbi dette pianoet som sto i veikanten slitt og ensomt. Så jeg fikk med meg Steffen en dag, som både er sporty og flink foran kamera. Fant riktig utsnitt og vinkel som jeg syntes var bra og fikk riktig posering fra modellen. Etterbehandlingen i Photoshop på dette bildet er både hard og brutal, men også en lang og koselig prosess. Akkurat hva jeg har gjort her er vanskelig å si da jeg aldri gjør det samme hver gang. Jeg bare prøver meg frem ved å dra i spaker og trykke på knapper helt til jeg er fornøyd. Det aller meste gjør jeg med Camera Raw-filter i Photoshop. Dette har blitt et av de bildene jeg er aller mest fornøyd med.




Du og jeg for evig

Nikon D3S, 35mm brennvidde, f1.4, 1/8000, ISO 200



Bryllup har det blitt mye av de siste 8 årene. Litt tilfeldig, men også noe jeg synes er veldig koselig og spennende å gjøre. Dette er jo en fin dag hvor alle er blide og fornøyde, så det er lett å prate med folk i en hyggelig setting. Jeg synes det er spennende med folk, så dette passer meg veldig bra. Spennende er det jo også da dette er en spesiell dag for brudeparet og jeg har èn mulighet til å gjøre dette best mulig og lage minner som de kan se på og mimre på for alltid. Jeg har aldri en konkret plan før et bryllupsoppdrag, men må ta det litt som det kommer. I bakhodet har jeg jo alltid med meg bilder jeg ser for meg og erfaring fra tidligere som hjelper meg på en sånn dag. Stort sett går dette veldig bra.




High Noon – 30 års shoot

Nikon D700, 35mm brennvidde, f1.4, 1/160, ISO 200



Musikk er min aller største lidenskap i livet, så jeg liker veldig godt å ta bilder av band og artister. Et par ganger har det resultert i album-cover og en shoot jeg tok initiativet til resulterte også i at bandet gjorde en liten reunion og gikk i studio for å spille inn noen låter. Det er fra den shooten bildet ovenfra er fra. Jeg bruker aldri blits, men en sjelden gang drar jeg med meg en reflektor. Det er tilfellet i bildet over her hvor jeg valgte å ha sola bak og reflektor ved siden av kameraet.


Jeg liker å gjøre forskjellige ting både i valg av motiver, komposisjoner og redigering for ikke å havne i et spor hvor alt blir likt. Samtidig håper jeg at jeg kan sette en slags signatur som viser at det er jeg som har tatt og redigert bildene.

Helt fornøyd kommer jeg jo aldri til å bli, og det vil alltid finnes noe mer jeg ønsker å gjøre. Viktig å strekke seg litt hele tiden. Om ikke alltid fremover, så bare strekke seg litt ut til siden for å prøve noe nytt og annerledes. Utfordre seg og leke litt både med kamera men også i Photoshop. En kan jo liksom aldri gjøre noe feil. Er man ikke fornøyd med et bilde kan man ta et nytt, og er man ikke fornøyd med redigeringen kan man alltid begynne på nytt.

Til slutt vil jeg også bare si at jeg er en fotograf som er latterlig lite opptatt av det tekniske, både når det gjelder kameraspesifikasjoner og når det gjelder innstillinger i kameraet. Jeg stiller litt på lukkertid, ISO, blender og sånn etter hva slags lys det er rundt og hva jeg skal ta bilder av. Ut over dette kikker jeg gjennom objektivet og leter etter det jeg synes ser bra ut, også trykker jeg på utløseren. Enkelt og greit.

40 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comentários


bottom of page