top of page

© Fokus på Arild Torgersen

I 1995 flyttet jeg til Båtsfjord i Finnmark. Lyset og naturen var fantastisk, og mitt første speilrefleks kamera ble kjøpt på postordre fra Japan Photo. Kjøpt med første lønning – en slags gave til meg selv.

Det var en Canon EOS500. Kameraet ble brukt flittig til å dokumentere livet, naturen og ikke minst lyset nordpå, både vinter og sommer. Siden har det vært en revolusjon innen speilreflekskameraene, fra analog til digital, til nå speilløse systemkameraer.

For meg er ikke selve bildet som kommer ut som et resultat til slutt som nødvendigvis er det viktigste, men at kameraet får meg ut i naturen, ut på tur – både innlands og utlands og at det får meg til å slappe av og glemme dagliglivets bekymringer.

De siste 17 årene har jeg hvert år lagd fotobøker, som er et høydepunkt for familien. Barna sitter stadig mimrer med en fotobok i fanget. Bilder er flinke til å holde minner om mennesker, opplevelser og hendelser friske. Jeg har lyst til å bli flinkere til å ta bilder av mennesker, og flinkere til å fange lyset slik øynene ser det.

Selv etter nesten 30 år med fotografering, er det sjelden at jeg klarer å fange lyset slik øynene oppfatter det. Som man sier, øvelse gjør mester. Ut på tur og fotografer, da tar du med turen hjem igjen også.

 

Lunde i flukt

Bilder av lundefuglen er tatt sist sommer(2022) på Hornøya, som ligger ved Vardø i Finnmark. Fuglene satt i en fjellvegg, og manet seg opp til å fly. De er relativt dårlige flygere, særlig i startfasen og prøver å unngå krasjlandinger. Dette ga meg god tid til å planlegge sånn omtrent hvordan lunden vil fly forbi meg. Fjellet bak lundene var mørkt og bildet er tatt akkurat når lunden kommer ut i mer lys. Altså brukte jeg fordelen med både dårlig lys og godt lys. Lyset som den fløy inn i ga fint lys på lunden, mens skyggen bak gjort mørkere av fjellet ga en jevn mørk bakgrunn. Selv om jeg hadde mange momenter i min fordel, så var det ikke selvsagt hvilken lunde som lettet, og når. Det ble veldig tungt med håndholdt kamera, klar til å fotografere. Selvsagt hjelper det med et speilløst kamera med elektronisk lukker. Jeg hadde mange forsøk, men dette bildet liker jeg best. Canon R5, Canon RF100-500, på 400 mm, f7,1, 1/4000, ISO 2000.


Otertind i solnedgang

I høsten 2021 var jeg på hvalsafari på Skjervøy. En fantastisk opplevelse, som alle bør prøve. Som alternativ når været på havet var for dårlig ble det en tur til Otertind. Vi ankom i siste liten, før det beste lyset ville forsvinne. Jeg hadde heller ikke noe vidvinkel objektiv til mitt da nye kamera Canon R5. Tidsfaktoren for å få bildet av Otertind med lys på de øverste toppene var en stressende faktor. Objektivet jeg hadde med til Canon R5 fikk ikke plass til både tinden og elva som reflekterte tinden. Jeg ble ganske stresset. Skiftet over til gammelt kamera, sette på objektiv(som heller ikke var vidvinkel) og montere på stativ. Deretter finne en plassering som ga et fint utsnitt og komposisjon. Landskapsfotografering har jeg ikke gjort mye av. Vet at hvor enklere og renere bilde er, jo bedre kommer hovedmotiv frem. Otertind er et fantastisk fjell, men selv med bilder av rosatopper som speiles i elva, så synes jeg bildet i svart/hvitt forteller mer. Bildet er ikke bearbeidet for å få frem mer detaljer i speilingene i vannet, kun gjort svart/hvitt. Samtidig tok jeg også bilder Iphone, som backup om bildene tatt med speilrefleks kamera ikke ble noe bra.

Canon EOS-1D X Mark II, EF24-105mm, på 28mm, f5,6, ISO 1600.


Isbjørn i Bjørnsundet

I 2006 var jeg med på båttur rundt Spitsbergen med en tidligere russisk isbryter. Ikke noe luksus-cruise, men en fantastisk opplevelse. Vi så i løpet av turen de fleste landdyr, fugler og sjøpattedyr som Svalbard og havområdet kan by på. Men den mest spennende dagen var dagen som båten Polar Star, gikk inn i Bjørnsundet på østkysten av Spitsbergen. Den pløyde seg inn gjennom 2-3 meter tykk is, som om det var smør. På vei innover sundet, så vi flere isbjørn. Inne i fjorden stoppet båten, og slo at det meste som lagde lyd. Været var overskyet og lyset var flatt. Vi sto på dekk, og kjente lukten av egg og bacon. Passasjerene om bord var nok ikke de eneste som kjente den lukten. Etter hvert kunne vi se tre grupper, med 3 isbjørner. Altså 3 binner med to unger hver, så vi så samtidig 9 isbjørn. En fantastisk opplevelse som fikk adrenalinet til å pumpe. Jeg hadde med både videokamera og speilreflekskamera, og ville ha med meg det meste av det som skjedde rundt båten. Men temperaturen var lav, slik at batteriene ble kjapt tomme. Så, jeg fikk problemer med at kameraene – både videokameraet og fotoapparatet hadde lite strøm. En av binne med sine to unger kom nærmere og nærmere båten. Den sniffet med nesen og kjente tydeligvis lukten av bacon. Binna gikk bakenfor båten, der båten da hadde passert. Jeg var ganske sikker på at den ville svømme over råken. Den kom så nær at objektivet jeg hadde, ikke fikk plass til hele isbjørnen. Jeg hadde jo ikke trudd at den skulle komme så nær. Isbjørnen overrasket meg, den svømte ikke over, nei, den hoppet fra isklump til isklump – så elegant som en ballettdanser. Bak binna kom de to ungene. Da ble kameraet tomt for strøm. Så bilder av at ungene hopper fra isklump til isklump har jeg ikke, men fikk filmet det med videokameraet. Så bar det inn i lugaren for å hente batteri som var på lading, og så ut og ta flere bilder av isbjørnene videre. Spenningen etterpå når jeg kikket på bildene var stor, siden dette ikke er en opplevelse jeg vil få igjen. Er spesielt fornøyd med dette bildet, som viser hvilken ro og kontroll iisbjørnen hadde. Uansett var det en opplevelse for livet, som jeg aldri kommer til å glemme. Og lunsjen med egg og bacon har aldri smakt så godt hverken før eller siden.

Canon EOS 1ds Mark I, EF300 med Extender EF 2.0.X Mark I., altså tilsammen 600mm, f6,3, 1/2000, ISO 400,

53 visninger1 kommentar

Siste innlegg

Se alle

1 Comment


Alan Billyeald
Alan Billyeald
Mar 23, 2023

Takk for at du deler med oss Arild. Veldig fint innlegg!

Like
bottom of page