Dette bildet har hatt en dominerende plass på veggen alle steder jeg har bodd. Det ble tatt av en eldre slektning på 1920-tallet dypt inne i jungelen i Guyana, nesten på grensen til Venezuela, i Sør-Amerika. Bildet skildrer noen Amerindians, urbefolkningen, foran den mektige Kaieteur-fossen, et sted jeg kan anbefale. Bildet har fulgt meg til den dag i dag, og jeg tror det var inkubatoren til min interesse for fotografering.
Når jeg tenker på 50-tallet så føles det ut som det var ikke så lenge siden. Faren min hadde en Kodak Pony som han brukte til å forevige familien da vi vokste opp. Han var ingen fotograf, han dokumenterte bare hvordan livet var på 50- og 60-tallet. Disse bildene ble lagret i en gammel skoeske på toppen av et garderobeskap, og i dag, 70 år senere, vekker de minner fra en nesten glemt barndom i Sør-Amerika. I ettertid er jeg ekstremt takknemlig for at han faktisk dokumenterte familielivet vårt, og ikke minst for den gamle teknologien hvor film ble fremkalt til papir slik at vi har kopier i dag. Som en ettertanke lurer jeg på hvor mange av våre digitale bilder kommer til å overleve de neste 70 år?
Jeg fikk låne det gamle Kodak Pony, men ble advart om å være ekstremt kresen når det gjaldt hvilke bilder jeg skulle ta. Film og fremkalling var en kostbar affære! Interessen ble skapt og i en alder av 14 år fikk jeg mitt første kamera. Herligheten var en Minolta 16, det kameraet ble en trofast venn til jeg var rundt 20. Jeg hadde nesten ikke råd til film og for å være ærlig var bildene av veldig dårlig kvalitet. Men det gjorde ikke noe, jeg var ikke fotograf, jeg ville bare dokumentere livet mitt på den tiden.
Det var starten, og i dag, mange tiår senere, er jeg fortsatt en ivrig fotograf. Jeg har bært tungt fotoutstyr til over 70 land i verden og datamaskinen er stappfull av bilder. Jeg er det man kaller på engelsk, A jack of all trades, but master of none. Jeg kan mye om alt mulig rart, men har ingen detaljkunnskap. Min interesse er egentlig å dokumentere. Dokumentere steder jeg har vært, dokumentere arrangementer og turer, og dokumentere familie og venner. Noen av fotografiene mine ender opp med å bli brukt kommersielt enten til nettsteder jeg bygger, artikler jeg skriver eller jobber jeg har tatt på meg. Og innimellom prøver jeg å bli kunstnerisk og kreativ.
Den lange veien (Lofoten)
1/200 sec f/9 ISO 400
Jeg besøkte Lofoten første gang i 1977 og har returnert nesten hvert år siden. Jeg har besøkt stedet vinter, høst, vår og sommer. Men, jeg må si at den beste tiden er i slutten av februar. Det helt spesielle arktiske lyset, snødekte fjell, dansende nordlys og havnene som buler av skrei kombineres for en fotografisk fest.
Admiral P in action
1/80 sec f/2.8 ISO 6400
Noen synes det er litt rart at en gammel gubbe digger Admiral P men slik er det nå en gang. Admiralen skulle ha konsert i Oslo, så jeg ringte og forklarte at jeg var konsertfotograf og dette kombinerte med at jeg digget Admiral P som reggae-artist burde kvalifisere til backstage tilgang. Med nye innkjøpte ørepropper og to kameraer rundt halsen ble jeg godt tatt imot av Rastafariene!
Iceland Dakota
1/100 sec f/7.1 ISO 640
En foto-tur til Island anbefales. Lei en bil og kom deg ut på landeveien hvor du blir møtt av et veldig annerledes landskap. Vinterstid blir alt automatisk sort/hvit med sort lava og hvit snø og kanskje en vulkan som rumler i bakgrunnen. Jeg tråkket over en iskald elv for å komme til denne Dakotaen, som i 1973, gikk tom for drivstoff og krasjet på den sorte stranden Sólheimasandur. (Location Google maps)
Comments